Ord og uttrykk i tarifforhandlinger og meklinger

Nedenfor er det samlet definisjoner og beskrivelser av ord og utrykk som ofte brukes i tarifforhandlinger og meklinger.

Arbeidskamp

Se streik og lockout

Arbeidsnedleggelse

Se streik

Arbeidsstenging

Se lockout

Dagtidsaksjon ("dagsing")

Arbeidstempoet settes ned, og lønna reduseres tilsvarende. Brukes i bedrifter der man har lokale avtaler om tillegg til minstelønn basert på produktivitet. Slike aksjoner er lovlige.

Fellesoppgjør

Tarifforhandlinger der flere fagforbund forhandler i fellesskap. Avstemningene over resultatet foregår under ett.

Forbundsvise oppgjør

Det enkelte fagforbund utarbeider selv sine krav og forhandler på egen hånd med tariffmotparten om kravene.

Fredsplikt

Fredsplikten er sentral i arbeidstvistloven. I § 6 heter det: “En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller krav som grunner seg på tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.”. Fredsplikten er også nedfelt i hovedavtalene.

Det betyr at streik på bakgrunn av krav om endringer i forhold som er regulert i en gyldig tariffavtale, ikke er en gyldig streik. Heller ikke streik for å tvinge fram en bestemt løsning i tvister om rettigheter eller plikter i henhold til avtalen er tillatt.

Oppstår det en rettstvist skal den, dersom den ikke løses ved forhandlinger eller ved voldgift, avgjøres i Arbeidsretten.

Hovedavtale

En hovedavtale er første del av alle tariffavtaler som er eller blir opprettet mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet. De inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, men regulerer ikke lønn. Den gjelder normalt for 4 år av gangen. Hovedavtalene i arbeidslivet er styrende for reguleringene av andre avtaler.

Hovedtariffavtale

Hovedtariffavtaler er offentlig sektors landsomfattende tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Interessetvist

En interessetvist i arbeidslivet er uenighet om lønns- og arbeidsvilkår.

Kombinerte oppgjør

Dette er tariffoppgjør der myndighetene går inn som en tredje part i oppgjøret. En del av et lønnskrav kan bli innfridd med forskjellige tiltak fra myndighetenes side som for eksempel skattelettelser, subsidier, prisreguleringer etc.
Myndighetene krever vanligvis at organisasjonene samordner sine krav og forhandlinger i kombinerte oppgjør ettersom myndighetenes bidrag vil gjelde alle lønnstakergrupper.

Lockout (arbeidsstengning)

Lockout er arbeidsgivers kampmiddel. Arbeidsgiver utestenger arbeidstakerne helt eller delvis fra deres arbeidsplass. Her gjelder de samme reglene og frister som når det gjelder adgang til å streike (se mekling). En lockout kan iverksettes ved kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon med virkning for denne organisasjonens medlemmer, eventuelt bare i nærmere angitte bedrifter. Som ledd i en lockout kan de utestengte arbeidstakere bli forsøkt hindret i å få annet arbeid

Lønnsglidning angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost.

Lønnsglidning er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid eller strukturelle endringer i sysselsettingen, f. eks. gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå.

Lønnsnemnd

Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. For eksempel fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse.

Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker, jfr. Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Denne kalles Rikslønnsnemnda og har en formann og åtte andre medlemmer. Formannen og fire medlemmer blir oppnevnt av regjeringen for tre år. Ett av medlemmene skal komme fra arbeidstakersiden og ett fra arbeidsgiversiden. I tillegg utpeker partene i den enkelte tvist hver to medlemmer. Ved avgjørelsen deltar kun fem medlemmer: de tre nøytrale medlemmene, ett medlem fra arbeidstakersiden og ett medlem fra arbeidsgiversiden. Partene skal på forhånd ha bestemt hvilke av partsrepresentantene som skal stemme.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Lønnsoverheng

Lønnsoverhenget angir hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg igjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkinger ellers blir imidlertid normalt gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste ved tariffoppgjør.

Størrelsen på overhenget kan variere betydelig mellom områdene og mellom år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og tariffområder. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

Mekling

Tariffoppgjør der partene ikke makter å komme til enighet – eller tvister om opprettelse av tariffavtaler – er etter visse regler gjenstand for tvungen mekling, jfr. arbeidstvistloven § og tjenestetvistlovens paragraf 14. Tvungen mekling skjer ved offentlige meklingsmenn (Riksmekleren eller en av de 16 oppnevnte meklere).

Riksmekleren har som oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Ansvar og arbeidsoppgaver til riksmeklingsmannen er fastlagt i arbeidstvistloven. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt og derved bevare arbeidsfreden.

For å kunne starte en arbeidskamp må konfliktvarsel sendes motparten. Som regel er det arbeidstakersiden som varsler plassoppsigelse. Slikt varsel må også sendes til meklingsinstitusjonen. I følge arbeidstvistloven må riksmekleren i løpet av 2 dager ta standpunkt til om han vil legge ned foreløpig forbud mot arbeidsstans. Et slikt forbud nedlegges hvis riksmekleren antar at arbeidsstansen kan medføre skade for almene interesser. Praksis er at forbud nedlegges ved konflikter knyttet til landsdekkende tariffavtaler.

Etter at et midlertidig forbud mot arbeidsstans er nedlagt sier arbeidstvistloven at meklingen må pågå i minst 10 dager før en av partene kan kreve den brutt. Deretter har mekleren 4 dager til å avslutte meklingen. Dette betyr at det minst vil gå 14 dager fra det midlertidige forbudet mot arbeidsstans til en konflikt kan bryte ut.

I følge tjenestetvistloven, som gjelder for statsforvaltningen, kan ikke arbeidskamp iverksettes så lenge mekling pågår. Her har riksmekleren inntil 14 dager på seg fra det meldes om forhandlingsbrudd til meklingen starter. Deretter må meklingen pågå i minst 14 dager før en partene kan kreve den avbrutt. Etter meklingsbrudd har mekleren ytterligere 7 dager på seg til konflikt kan iverksettes. Ved nedleggelse av midlertidig forbud mot arbeidsstans i kommunesektoren kan riksmekleren beslutte at fristene i tjenestetvistloven og ikke arbeidstvistloven skal gjelde for meklingen.

Mellomoppgjør

I tariffavtaler har det vært vanlig å ha en bestemmelse om å regulere lønningene midt i tariffperioden i forhold til pris- og lønnsutviklingen for 1.avtaleår, den økonomiske situasjonen og utsiktene for 2.avtaleår.

Minstelønn og minstelønnsavtaler

Minstelønn er en nedre lønnsgrense som garanteres i en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver. Ingen som omfattes av tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. Minstelønnsavtaler forutsetter normalt at det skal kunne gis tillegg til minstelønn gjennom lokale forhandlinger etter viss kriterier, som bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

Slike avtaler er mest vanlige i industrien

Normallønn og normallønnsavtaler

Tariffavtaler med fast lønnsregulativ kalles ofte en normallønnsavtale. Slike avtaler forutsetter i utgangspunktet at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen, dersom ikke slikt tillegg bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatte som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats. Normallønnen er bindende for begge parter.

Slike avtaler er vanlig i staten og i kommunene, men også i deler av privat sektor.

Overenskomst

Overenskomst er en skriftelig avtale mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjon eller en enkeltarbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår. Overenskomsten inngår som en del av tariffavtalen. Overenskomster gjelder vanligvis for to år. En av de mest kjente overenskomster er verkstedoverenskomsten som inngås mellom Fellesforbundet (LO) og Teknologibedriftenes Landsforening (NHO).

Se også hovedavtale og tariffavtale

Plassfratredelse

Det antall plassoppsagte som faktisk tas ut i streik (lockout). Normalt meldes det plassfratredelse senest fire dager før meklingen må avsluttes og arbeidskamp kan iverksettes (se mekling).

Plassoppsigelse (arbeidsoppsigelse)

Individuelle arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp for å kunne iverksette streik. Eller: en arbeidsgiverorganisasjon (eller en arbeidsgiver) sier opp arbeidstakere for å kunne iverksette lockout. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil en av partene (nesten alltid arbeidstakersiden) gå til plassoppsigelse. Riksmeklingsmannen skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen slik at mekling kan gjennomføres. Plassoppsigelse må derfor meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jfr. Arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister. I staten er også fristen 14 dager ifølge gjeldende hovedavtale.

Samordnet oppgjør

Tarifforhandlinger som foregår ved at en hovedsammenslutning forhandler samlet for alle tilsluttede forbund om generelle krav, eventuelt ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler. Avstemning om resultatet er som regel felles, men kan skje forbundsvist. Betegnelsen samordnet oppgjør er særlig brukt når LO og NHO for handler.

Streik (arbeidsnedleggelse)

Streik er arbeidstakernes kampmiddel. Arbeidstakere stanser i fellesskap arbeidet helt eller delvis. Her gjelder de samme regler og frister som adgang til lockout (se mekling). En streik kan iverksettes ved kollektivt varsel fra arbeidstakerorganisasjonen til vedkommende arbeidsgiverorganisasjon (eventuelt bedrift) med virkning for de bedrifter som er omtalt. Som ledd i en streik kan en bedrift bli forsøkt sperret for arbeidskraft.

Tariffavtale

Tariffavtale er en avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Del I består som regel av hovedavtalen, mens del II består av overenskomsten og de særavtaler som er knyttet til denne.

Avtalen skal opprettes skriftelig og inneholde bestemmelser om utløpstid og oppsigelsesfrist. Sies avtalen opp, må det skje skriftlig. I tariffavtaleperioden gjelder fredsplikt.

Se også hovedavtale og overenskomst.

Tariffmessig lønnsøkning

Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner.

Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Tilleggene gis fra en gitt dato og kalles derfor ofte ”per datotillegg”.

Gå til toppen av siden