Saksbehandling

Hvem kan reise sak for Arbeidsretten?

Det er som utgangspunkt arbeidslivets organisasjoner som er parter i saker for Arbeidsretten.

Det er bare de overordnede parter i en tariffavtale som kan reise sak for Arbeidsretten. Det vil si at dersom en tariffavtale er del av et større avtaleverk, må partene i den overordnede avtalen fremme saken for Arbeidsretten.

Før en sak bringes inn for Arbeidsretten må tvisten være forhandlet mellom de overordnede parter. Utskrift av slike forhandlinger, eller bevis for at disse forgjeves er forsøkt ført, skal legges ved stevningen. Dersom slik utskrift mangler kan Arbeidsretten ikke behandle saken, jf. arbtvl. § 45 fjerde ledd.

For særavtaler i statlig sektor gjelder spesielle bestemmelser, her har særavtalens parter søksmålskompetanse.

Dersom det nedlegges påstand mot særskilt nevnte medlemmer av en forening, eller andre særskilt nevnte personer, skal disse stevnes ved siden av foreningen, jf. arbtvl. § 35 fjerde ledd.

Arbeidsretten norges lover

Domsmyndighet

Arbeidsretten er en særdomstol med øverste myndighet på sitt saksfelt. Domstolen har sete i Oslo og har hele landet som rettskrets.

Arbeidsrettens virksomhet er regulert av lov om arbeidstvister av 27. januar 2012 nr. 9(arbeidstvistloven) og i noen grad av lov om tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 (tjenestetvistloven). Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.

Arbeidsrettens myndighetsområde følger i hovedsak av arbtvl. § 33 andre ledd, jf. § 1 bokstav i og §§ 8 og 9.

Arbeidsretten behandler tvister om tariffavtalers ”gyldighet, forståelse eller eksistens” og ”krav som bygger på en tariffavtale”, jf. arbtvl. § 1 bokstav i. I dette ligger at også tvister om hvorvidt det foreligger brudd på tariffavtaler hører til Arbeidsrettens kompetanseområde.

Også saker om brudd på de lovbestemte fredspliktregler i arbeidstvistloven § 8 første og andre ledd, jf. §§ 18 og 25 hører under Arbeidsretten. Videre avgjør Arbeidsretten saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans, jf. arbtvl. § 9.

Kort skissert har Arbeidsretten domsmyndighet

Retten har en selvstendig plikt til å sørge for at saken blir fullt opplyst.

På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.

Arbeidsretten kan også treffe avgjørelse i saker om individuelle krav som springer ut av en arbeidsavtale, forutsatt at avgjørelsen av disse kravene følger direkte av avgjørelsen av en tarifftvist i samme sak, jf. arbtvl. § 34 første ledd. Tvister om slike krav hører i utgangspunktet under de alminnelige domstoler.

Hovedforhandlingen

Hovedforhandlinger ved Arbeidsretten er som hovedregel offentlige.

Hovedforhandlinger i Arbeidsretten er åpne for publikum med mindre annet er bestemt i den enkelte sak, jf. arbtvl. 54 første ledd. Det vil si at enhver som ønsker det kan overvære en hovedforhandling som tilhører.

Forhandlingene ledes av en av rettens fagdommere. Hovedforhandlingen skal som hovedregel være muntlig, med mindre begge parter samtykker i skriftlig behandling og Arbeidsretten finner slik behandling ubetenkelig.

I hver sak settes Arbeidsretten med sju dommere, jf. arbtvl. § 38 første ledd. To av disse er oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakerorganisasjoner, og to etter innstilling fra arbeidsgiverorganisasjoner. Normalt innkalles dommere som er oppnevnt etter innstilling fra den organisasjon som er part i saken.

Gå til toppen av siden