Saksnummer: 4/2021

Løpenummer: AR-2022-4

Landsorganisasjonen i Norge (LO) med LO Stat

Advokat Imran Haider

mot

Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Barne- og familiedepartementet

Advokat Elisabeth Stenwig

Saken gjelder: Spørsmål om grensedragningen mellom forhandlingsrett og politisk beslutning - hovedavtalen i staten §§ 5 og 19.

Dommere: Sundet, Jarbo, Gjølstad, Rønoldtangen, Simonsen, Bjørkli, Bretteville-Jensen

Notat: Avsluttet ved kjennelse.

Status: Avgjort

Avgjørelsesdato: 02.02.22

Sammendrag: Forhandlingsrett. Prosess – avvisning. Rettslig interesse Saken gjaldt spørsmål om forhandlingsrett for spørsmål om nedleggelse av institusjon, og om tvist om unntak fra forhandlingsrett kunne bringes inn for Arbeidsretten. Hovedavtalen § 19 gir forhandlingsrett for spørsmål om omorganiseringer mv. Paragraf 5 nr. 1 gjør unntak fra forhandlingsrett for politiske beslutninger mv. Etter Hovedavtalen § 52, jf. § 5 nr. 2 kan fagdepartementets avgjørelse av om en sak er unntatt fra forhandlingsrett etter § 5 nr. 1 ikke bringes inn for Arbeidsretten. Arbeidsretten bemerket at denne begrensningen måtte gjelde selv om fagdepartementet ikke hadde truffet en formell avgjørelse i tvisten om unntak fra forhandlingsrett. Begrensningen måtte også gjelde for adgangen til å prøve unntak etter § 5 nr. 1 prejudisielt ved avgjørelsen av påstand om at administrasjonens vedtak var i strid med forhandlingsretten. Saksøkers krav om dom for at administrasjonens beslutning var i strid med Hovedavtalen § 19 ble derfor avvist. Saksøker hadde også krevd dom for den generelle forståelsen av unntakene i Hovedavtalen § 5 nr. 1. Slike tvister var ikke uttrykkelig unntatt fra domstolsprøving etter Hovedavtalen § 52 andre setning. Arbeidsretten bemerket at Hovedavtalen § 5 nr. 2 overlot til fagdepartementet å avgjøre om en beslutning var unntatt etter § 5 nr. 1. Alle sider ved en slik beslutning hørte under fagdepartementets skjønn. I en slik situasjon ville en dom i samsvar med påstandene ikke få konkret, praktisk betydning for departementets vurderinger. Saksøker hadde derfor ikke rettslig interesse i å få dom for den generelle tolkningen av § 5 nr. 1.


Vedlegg (Arbeidsrettens avgjørelse):
AR-2022-4 - sak 4-2021

Gå tilbake