Spørsmål om det var iverksatt annen arbeidskamp enn streik og lockout

torsdag 06. mars 2014

Og om det var tariffestet at det ikke skulle arbeides oftere enn hver tredje helg. Saken gjaldt spørsmål om det var iverksatt annen arbeidskamp Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og Vestre Viken HF (Vestre Viken). Det var også spørsmål om det ved Ahus var tariffestet at ingen skulle arbeide oftere enn hver tredje helg.

Bakgrunnen for tvisten ved Ahus var at administrerende direktør 11. juni 2013 traff vedtak om at alle sykepleiere skulle arbeide minst hver tredje helg, og med adgang til å pålegge arbeid i inntil tre helger i tillegg. De tillitsvalgte og medlemmene reagerte på vedtaket gjennom markeringer og ytringer. Bakgrunnen for tvisten ved Vestre Viken var at de tillitsvalgte ved godkjenning av ferieturnuser hadde stilt krav om at det ikke skulle arbeides oftere enn hver tredje helg, og med særskilt kompensasjon for arbeidstakere som frivillig påtok seg ekstravakter.

Arbeidsretten kom enstemmig til at prinsippet om at det ikke skulle arbeides oftere enn hver tredje helg ikke var tariffestet. Gjennomføringen av arbeidstidsforkortelsen av 1987 innebar ikke tariffesting. En intern avtale mellom NSF og daværende SiA fra 1987 var ikke fulgt opp i det videre arbeidet med gjennomføringen av forkortelsen. NSF anførte også at turnusprotokoller hvor prinsippet var inntatt, var tariffavtaler. Dette førte ikke frem. Arbeidsretten la til grunn at turnusavtaler regulerte arbeidet for en bestemt krets av arbeidstakere, og oppstilte ikke generelle bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår.

Til spørsmålet om det forelå annen arbeidskamp, uttalte Arbeidsretten at dette måtte vurderes ut fra tiltakets art, virkninger og formål. Ytringer kan være i strid med normene om fredsplikt, men det skal mye. Også nektelse av noe en tillitsvalgt eller arbeidstaker for øvrig står fritt til å nekte, kan være i strid med fredsplikten. Normene om fredsplikt må på den annen side ikke anvendes slik at arbeidstakernes eller de tillitsvalgtes handlefrihet undergraves eller blir illusorisk. De tillitsvalgte og medlemmene måtte ha et vidt spillerom for å ta opp spørsmål om kritikkverdige forhold i virksomheten og kunne delta i den alminnelige debatten om arbeidslivet, selv om motparten kan oppfatte det som et press.

Arbeidsretten kom under dissens 5–2 til at det ved Ahus og Vestre Viken var gjennomført en felles opptreden for å tvinge frem en løsning av en tariffrettslig uenighet mellom partene.

De tillitsvalgte ved Ahus hadde blant annet uttalt at arbeidsgivers vedtak ville gjøre noe med medlemmenes fleksibilitet og oppfordret medlemmene til ikke å påta seg frivillige vakter. Tiltakene og ytringene fra de tillitsvalgte og medlemmene var samlet av en slik art og et slikt omfang at det var et pressmiddel som stred mot fredsplikten. NSF var kjent med forholdene på Ahus, men grep ikke inn mot de tillitsvalgtes uttalelser. NSF måtte derfor anses å ha sluttet seg til aksjonen.

De tillitsvalgtes nektelse av å inngå avtaler om ferieturnus ved Vestre Viken var også i strid med fredsplikten. Den kollektive nektelsen var egnet til å virke som et pressmiddel på arbeidsgiver for å opprette en generell regulering om arbeid oftere enn hver tredje helg. Et krav om tariffesting hadde blitt fremmet under forhandlinger mellom NSF og Spekter 31. mars 2011, men kravet førte ikke frem. NSFs landsmøte vedtok i november 2011 å få tariffestet prinsippet. Nektelsen av å godkjenne turnusplaner ble gitt under henvisning til landsmøtevedtaket og for å få til en endring i tariffavtalens bestemmelser om kompensasjon. Det ble også brukt for å løse en uenighet mellom partene om adgangen til å ha arbeidsplaner med «hull i turnus». Flertallet kom til at det ikke var sannsynliggjort at det fortsatt pågikk aksjoner ved Ahus og Vestre Viken. Unio og NSF ble derfor frifunnet fra krav om dom for plikt til å gripe inn mot pågående aksjoner.

Spekter ble tilkjent sakskostnader, mens Unio ble dømt til å bære sine egne kostnader.

Vedlegg:

Dom3-sak28-2013.pdf

Gå tilbake

Gå til toppen av siden