Saksbehandling

Hvem kan reise sak for Arbeidsretten?

Det er som utgangspunkt arbeidslivets organisasjoner som er parter i saker for Arbeidsretten.

Hovedregelen er at det bare er de overordnede parter i en tariffavtale som kan reise sak. Hvis en tariffavtale er del av et større avtaleverk, må partene i den overordnede avtalen fremme saken for Arbeidsretten.

For særavtaler i statlig sektor gjelder spesielle bestemmelser, her har særavtalens parter søksmålskompetanse.

Hvis det nedlegges påstand mot navngitte medlemmer av en forening, eller andre navngitte personer, skal disse stevnes ved siden av foreningen, jf. arbeidstvistloven § 35 fjerde ledd.

Før en sak bringes inn for Arbeidsretten må tvisten være forhandlet mellom avtalens parter. Protokoller eller referat fra slike forhandlinger, eller bevis for at forhandlinger er forsøkt ført, skal legges ved stevningen. Dersom dette mangler kan Arbeidsretten ikke behandle saken, jf. arbeidstvistloven § 35 tredje ledd og § 45 fjerde ledd..

Arbeidsretten norges lover

Domsmyndighet

Arbeidsretten er en spesialdomstol med øverste myndighet på sitt saksfelt. Domstolen har sete i Oslo og har hele landet som rettskrets. Arbeidsrettens virksomhet er regulert av lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) og av lov 18. juli 1958 nr. 2 om tjenestetvister (tjenestetvistloven) kapittel 6.

Arbeidsrettens myndighetsområde følger i hovedsak av arbeidstvistloven § 34 første ledd, jf. § 1 bokstav i og §§ 8 og 9 og tjenestetvistloven § 24.

Arbeidsretten behandler tvister om tariffavtalers ”gyldighet, forståelse eller eksistens” og ”krav som bygger på en tariffavtale”. I dette ligger at også tvister om hvorvidt det foreligger brudd på tariffavtaler hører til Arbeidsrettens kompetanseområde. Også saker om brudd på de lovbestemte fredspliktregler i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven hører under Arbeidsretten. Videre avgjør Arbeidsretten saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans.

Kort skissert har Arbeidsretten domsmyndighet

Retten har en selvstendig plikt til å sørge for at saken blir fullt opplyst.

På sitt område har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Det innebærer at søksmål om spørsmål innenfor domstolens område ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.

Arbeidsretten kan også treffe avgjørelse i saker om individuelle krav som følger av en arbeidsavtale, hvis kravet får sin umiddelbare løsning gjennom avgjørelsen av en tarifftvist i samme sak, jf. arbeidstvistloven § 34 femte ledd. Tvister om slike krav hører i utgangspunktet under de alminnelige domstolene.

Hovedforhandlingen

Hovedforhandlinger i Arbeidsretten er, på samme måte som i de alminnelige domstolene, som hovedregel offentlige og åpne for publikum, med mindre annet er bestemt i den enkelte sak, jf. arbeidstvistloven § 54 første ledd.

I hver sak settes Arbeidsretten med sju dommere; tre fagdommere og to oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakerorganisasjoner, og to etter innstilling fra arbeidsgiverorganisasjoner. Etter arbeidstvistloven § 38 fjerde og femte ledd kan det i helt særlige tilfeller åpnes for annen sammensetning av retten.

Forhandlingene ledes av en av rettens fagdommere. Hovedregelen er at det avholdes muntlige forhandlinger. Loven åpner for skriftlig behandling hvis begge parter samtykker og Arbeidsretten finner slik behandling ubetenkelig.