Saksnummer: 06/2019
Løpenummer: AR-2019-24
Landsorganisasjonen i Norge (LO) med LO Stat og Norsk Jernbaneforbund
Advokat Nina Kroken
mot
1. Arbeidsgiverforeningen Spekter 2. Vy gruppen AS
Advokat Tarjei Thorkildsen
Saken gjelder: Gjennomsnittsberegning av ukentlig arbeidstid og tariffrettslig krav på etterbetaling.
Dommere: Wahl, Jarbo, Remen, Solbakken, Løvland, Rasmussen, Nordlie
Status: Avgjort
Avgjørelsesdato: 18.11.19
Sammendrag: Gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Etterbetaling De tillitsvalgte i NSB (nå Vygruppen) godkjente ikke ruteterminen for konduktørpersonalet i NSB Trondheim for perioden desember 2015 – desember 2016 som forutsatte gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. NSB besluttet likevel å innføre ruteterminen. LO stat fikk medhold i at Overenskomsten for NSB AS inngått mellom Spekter og LO Stat, ikke ga tilstrekkelig hjemmel for arbeidsgiver til å kunne gjennomsnittsberegne arbeidstiden for konduktørpersonalet i NSB. Overenskomstbestemmelsen henviste til at arbeidstiden kunne gjennomsnittsberegnes i henhold til reglene i arbeidsmiljøloven § 10-5 andre ledd, som krever skriftlig avtale med tillitsvalgte i virksomheten. Overenskomsten har sitt utspring i en særavtale fra 1995 inngått mellom NSB og Norsk Jernbaneforbund. Partene var enige om at dagens avtale ikke innebar noen realitetsendring i forhold til særavtalen. Spekters anførsel om at overenskomstbestemmelsen var inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd førte ikke frem. I 1995 hadde ikke Norsk Jernbaneforbund kompetanse til å inngå en slik avtale. Det har formodningen mot seg, også i lys av praksis mellom de lokale partene, at det senere er inngått en avtale som ville innebære at arbeidsgiver ensidig kan fastsette hvordan arbeidstiden skal gjennomsnittsberegnes, uten at dette uttrykkelig fremkommer. LO Stat fikk også medhold i etterbetalingskravet for konduktørene som var omfattet av den ruteterminen som ikke ble godkjent. Når det ikke var inngått avtale om gjennomsnittsberegning, vil man måtte falle tilbake på den alminnelige arbeidstiden. Det er arbeidsgiver som må bære risikoen og det økonomiske ansvaret for at arbeidstakerne i perioder kan ha arbeidet mindre enn vanlig arbeidstid. Dissens 4-2.
Vedlegg (Arbeidsrettens avgjørelse):
AR-2019-24 - sak 06-2019