Saksnummer: 07/2018

Løpenummer: AR-2018-20

Landsorganisasjonen i Norge, LO med Industri Energi

Advokat Håkon Angell

mot

1. Norges Rederiforbund
2. COSL Offshore Drilling Europa AS
3. Saipem S.p.A Norwegian Branch

Advokat Are Gauslaa

Saken gjelder: Tvist vedr. forståelsen av overenskomst for flyttbare offshoreinnretninger, pkt. 3.7 landlov

Dommere: Wahl, Skjønberg, Tjomsland, Rasmussen, Sørskår, Østvold, Braadland

Notat: Avsluttet ved dom.

Status: Avgjort

Avgjørelsesdato: 22.10.18

Sammendrag: Landlov. Tariffavtaler for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger mv. (Riggavtalen) mellom Norges Rederiforbund og LO/IE har bestemmelser om at ansatte har rett til å gå i land på sin fritid blant annet når innretningen har opphold på «annen sikker ankerplass inshore». Spørsmålet i saken var om en rigg som ligger dynamisk posisjonert kan anses å ha opphold «annen sikker ankerplass». Dynamisk posisjonering er betegnelse på at en innretning holdes i posisjon ved hjelp av flere propeller i stedet for ankere for å holde den i samme posisjon uansett bølger, vind og strøm. Arbeidsretten kom til at ordlyden tilsa at innretningen må ha ankret opp – ha kastet anker eller ligge fortøyd til kai – for at den skal anses å ha opphold på sikker ankerplass. Ingen holdepunkter for å fravike en objektiv språklig forståelse av ordlyden. Det første norske dynamisk posisjoneringsanlegget ble første gang montert om bord på et fartøy i 1977. Overenskomsten hadde tidligere en henvisning til sjømannslovens bestemmelse om rett til landlov. I 1990 fikk overenskomsten særskilt bestemmelse landlov. Det var daværende NOPEF som hadde oppfordring til å få overenskomstfestet at retten til landlov også kunne omfatte dynamisk posisjonerte rigger. IE måtte bære risikoen for egne forutsetninger om bestemmelsens rekkevidde.


Vedlegg (Arbeidsrettens avgjørelse):
AR-2018-20 sak 7-2018

Gå tilbake

Gå til toppen av siden