Saksnummer: 14/2018

Løpenummer: AR-2019-04

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) med NHO Service og Handel

Advokat Kurt Weltzien Advokat Anne-Beth Engan

mot

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Advokat Alexander Cascio Advokat Hans Christian Monsen

Saken gjelder: Tvist vedr. HTA tariffavtalers omfang.

Dommere: Sundet, Skjønberg, Gjølstad, Schweigaard, Solbakken, Thuve, Østvold

Notat: Avsluttet ved dom.

Status: Avgjort

Avgjørelsesdato: 15.01.19

Sammendrag: Tariffbundethet – overgangsforhandlinger. Ettervirkning. Ufravikelighet Saken gjaldt tvist knyttet til endring av lønns- og arbeidsvilkår i forbindelse med at Pleie- og omsorgsoverenskomsten ble gjort gjeldende ved Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter. LO/Fagforbundet anførte at endringene var tariffstridige fordi overgangsforhandlinger etter Hovedavtalen § 3-7 nr. 5 ikke var fullført og fordi en merknad til overenskomsten presiserte at gjennomføring av overenskomsten ikke skulle føre til at de ansatte fikk forringet lønns- og arbeidsvilkår. Det var også spørsmål om Hovedavtalen var til hinder for at overenskomsten først fikk virkning i ettervirkningsperioden. Arbeidsretten kom til at arbeidsgiveren ikke hadde opptrådt tariffstridig. Hovedavtalen oppstilte en forhandlingsplikt, men oppstilte ikke nærmere krav til innholdet i eller utfallet av forhandlingene. Slik saken lå an, var det ikke nødvendig for Arbeidsretten å gå inn på i hvilke tilfeller forhandlingskravet ville være en skranke på gjennomføring av tariffavtale. Det var heller ikke tariffstridig at overenskomsten først fikk virkning i ettervirkningsperioden når det her var avklart hvilken tariffavtale som skulle gjøres gjeldende, og kravet om å gjøre overenskomsten gjeldende var fremmet i tariffperioden. Arbeidsretten kom til at merknaden til overenskomsten ikke var anvendelig i en situasjon hvor virksomheten fra før var bundet av en tariffavtale. Merknader om at adgangen til endring av lønns- og arbeidsvilkår kan være avskåret på annet grunnlag, sml. ARD-1926-110.


Vedlegg (Arbeidsrettens avgjørelse):
AR-2019-4 - sak 14-2018

Gå tilbake